Innledning Nord Nytt 92/93: Ungdomskultur   Ungdomskultur - begrepet er i seg selv nokså omfattende. Ungdomskulturen er ikke én kultur - den er i høyeste grad pluralistisk. I dette Nord Nytt-nummeret har vi hatt mangfoldet og spennvidden i forståelsen og bruken av begrepet som et utgangspunkt. Gjennom de seks artiklene som foreligger ønsker vi å belyse et bredt spekter av ungdomskulturelle uttrykksformer. Ungdomskulturen, og ikke minst begrepet ungdom, har vært under stadig endring. I temanummerets første artikkel viser Kirsten Nygård at ideen om ungdomstiden i seg selv er relativt ny. Nygård har analysert minnemateriale med henblikk på hvordan tiden rundt konfirmasjonen ble oppfattet i mellomkrigstidens Norge. Hun hevder at de unge dengang opplevde perioden etter konfirmasjonen som ambivalent og vanskelig. Mens omverdenen oppfattet dem som unge voksne, så var det ikke slik de oppfattet seg selv. De unge opplevde seg selv som ungdom uten at ungdomstiden ble betraktet som en egen livsfase. Dermed oppstod det en spenning mellom kollektive forventinger og egne opplevelser og erfaringer. Tatoveringer var tidligere knyttet til sjømenn og enkelte subkulturer, som biker-miljøer. Men de siste årene er tatoveringer blitt mer og mer vanlig - spesielt blant unge mennesker. Med utgangspunkt i intervjuer av unge tatoverte har Anne-Sofie Hjemdahl undersøkt selve tatoveringshandlingen. Hjemdahl viser hvordan denne handlingen kan betraktes som en lek med kroppens grenser mellom det indre og det ytre. Ved å være grenseoverskridende blir tatoveringshandlingen i seg selv meningsbærende; den gir et kick. Noe som også kan gi et kick er en tur på byen. Rikke Møller har intervjuet to venninner i begynnelsen av 20-årene om deres byturer. Diskotekbesøkene blir her forstått med utgangspunkt i den engelske antropologen Edmund Leachs ritemodell. I et slikt perspektiv blir byturene først og fremst en rituell lek. Her skiller normene for tillatt oppførsel seg sterkt fra det hverdagsliv man ellers lever. Ved å gå ut på byen går man således inn i et frirom som gir ungdom mulighet til å eksperimentere med egen identitet. De siste årenes teknologiske utvikling har hatt stor innvirkning på ungdommers omgangsformer. Bruk av mobiltelefoner, og spesielt SMS, er blitt en integrert del av tenåringers hverdag. Gjennom SMS befestes vennskapsbånd, men SMS kan også være med på å gjøre skillet mellom de populære og de mindre populære i en ungdomsgjeng målbar - rett og slett gjennom mengden mottatte SMS. Mobiltelefon og SMS har også hatt betydning for ungdommes tidsoppfatning. I stor grad lever tenåringer i øyeblikket. Gjennom SMS blir fritiden fortløpende organisert. Å gjøre avtaler for neste dag er ikke lenger vanlig. Dette er noen av de aspektene ved ungdoms bruk av SMS som Dorte Lønsmann trekker frem i sin artikkel. Rap er blitt en viktig ingrediens i den globale ungdomskulturen. Men hvordan skal rap forstås? Med utgangspunkt i striden mellom de to raperne Christopher Wallace og Tupac Shacur - begge skutt og drept på åpen gate - presenterer Knut Aukrust oss for rapuniversets meningsaspekt. Her er språk, makt, avmakt, opprør og røtter hovedstikkordene. Kyrre Kverndokk jakter også på mening i populærmusikkens tekster. Med utgangspunkt i et knippe norske rocketekster fra 1980-tallet, og hevder han at rocketekster har et dobbelt meningslag. For det første gir de mening som ytringsformer i en kulturell hegemonikamp. De setter ord på en gruppe ungdommers livsanskuelser og hverdagslige erfaringer. For det andre utgjør tekstene en arena der drømmen om den ungdommelige friheten uforpliktende kan spilles ut. " Hva er ung identitet?," spør Iben Rørbye i sin artikkel. Hun har valgt å angripe spørsmålet ved å studere undervisningstilbudet "Ung identitet til debat blandt unge - en Mini-udstilling" ved det danske Nationalmuseet i København. Med utgangspunkt i temaene dine røtter, din hverdag, din fremtid, det vanskelige og hele verden skal tenåringer selv være med på å forme utstillingen. Gjennom utstillingsarbeidet utforsker de unge sin egen identitet, mener Rørbye. Livet i idrettshallen er en viktig del av mange unge menneskers liv i danske provinsbyer. I artikkelen Slik og pomfritter i tredje halvleg. En sociolokulturel analyse af unge, mad og sportshaller analyserer Mine Sylow, hvilken rolle mat spiller for ungdommer i en idrettshall. Mat inngår som en sosiokulturell rekvisitt i de unges liv som har betydning for identitetsarbeid, vennskapsrelasjoner, overgangen fra barn til voksen og frigjørelsen fra hjemmet. Har dagens ungdom mistet interessen for politikk? Unge menneskers måter å forholde seg til politikk på er et mye debattert tema i så vel media som i akademia. Maria Zackariasson bidrar til denne diskusjonen med artikkelen Viljan at förändra världen. Framtidsbilder och politisk engagemang. I en analyse av bevegelsene Attac og Social Forum fokuserer Zackariasson på relasjonen mellom politisk engasjement og synet på fremtiden. God lesning! Karen Ida Dannesboe, Kyrre Kverndokk, Lisa Rosén Rasmussen og Kristin Thrane